Sommeren er en årstid som for mange innfrir til den rene salighet, et utvidet erfaringsrom av selve det å være i live. For andre fordrer den varme årstiden en avgrunn mellom den ytre verden, og tungsinnet man bærer inni seg. Lyset presser seg inn i de minste åpninger, men hjertet går mot kveld. Fjernt borte er lyden av latter, gjennom greinene væres bare smertens klokker. Hodet bøyer seg lutere ned. Skogen folder seg over hodeskallestedene. Svarttrostene er mer stillferdige. Stjernene leter etter langfredagsbarnene. Verden har sparket fra seg og bjørkekjørrkatedraler venter på andakt. Skogen roper etter indre bilder, og sensommerbarnets katabasis.
Juni er med andre ord en tid for nedstigning, noe vi skal feire hos Havfuglen Café. Høsten vies inn med rural gotisk poesi, lyriske smertedikt, samt kved og musikk. Vel møtt!
Kaféen er åpen til kl 23:00.
Om Poetisk aften
Hvorfor har vi mennesker et behov for klassisk poesi? Hvorfor dikter vi? Dette er spørsmål som besvares på våre poetiske aftener – kvelder som består av mennesker som kommer sammen for å lytte og tolke dikt som blir opplest av kyndige lyrikere. Som oftest er det rundt tre til fem deklamatører som står på en scene og fremfører dikt i metrisk verseform. Avslutningsvis har vi «åpen scene», hvor publikum kan reise seg opp og deklamere.